Volda bygdetun, med Kornbergstova nederst til høyre i veien. Foto: Kari Ryslett, HVO.

Matkultur på Volda Bygdetun, Haualeitet - 21. sept. 2025

Volda Bygdetun ligger idyllisk til ved foten av Rotsethornet i Volda sentrum. 20 hus danner et tun fra midten av 1800-tallet. 

Hvert år i september arrangerer Høgskulen i Volda (HVO) forskningsdager med ulike foredrag og arrangementer. Et av arrangementene er en familiedag med «Matkultur på Volda Bygdetun», der studentene som studerer Matkultur på HVO formidler om ulik tradisjonsmat i noen av husene på tunet (Høgskulen i Volda, u.å.).

I år var familiedagen den 21. september, noe som viste seg å bli en regnfull dag. Men det la ikke en demper på oppmøtet for det. Ivrige gjester ankom straks dørene åpnet kl. 13.00 og til "trykket" avtok i 15-tiden, en time før stengetid. 

Poteten som tema og lompebakst                               

Potetlompebaking i Røykstova. Foto: Eget

Da vi studentene skulle inndeles i grupper og velge hva vi skulle formidle om, foreslo Kristin å ha poteten som tema og lage potetlomper (potetkaker). Jeg syntes dette hørtes artig ut, så dermed ble jeg med Kristin på det. 

De andre studentene malte korn i mølla, lagde eplejuice på låven, og lagde flatbrød og serverte med hjemmelagd smør i et hus nederst i tunet. 

Jeg og Kristin fikk tildelt Kornbergstova å være i. Den er også kalt Røykstova, og har en stor og åpen peis i det ene hjørnet i stua. Den stod opprinnelig i Larsgarden i Bjørkedalen, men ble flyttet til Steffagarden på Kornberg omkring 1845. Kornbergstova kom til museet i 1955 (Volda kommune, u.å.). 

Vi valgte å ha ei lita utstilling med poteter og plakater med info, samt å lære bort å steke potetlomper. Vi ville gjerne motivere gjestene litt ekstra, så dermed ble idèen med et «Potetlompe-mesterbevis» født. Det ble ellers litt muntlig formidling og forklaring underveis i lompelaginga.

Utstilling med potethistorie, potetsorter og mesterbevis

Ute i gangen ved inngangsdøra hengte vi opp 2 plakater med informasjon om poteter, ulike potetsorter og det å dyrke poteter. På et par stoler hadde vi satt fram 4 skåler med ulike potetsorter med navnet på potetene hengende over. Slik kunne ikke gjestene være i tvil om hva temaet var i Røykstova. 

Ulike potetsorter: Colomba, Mandel, Asterix og Knallvittig. Foto: Eget

Inne i selve stua var det to langbord, der vi hadde ordna med et par takker og annet utstyr til å kjevle ut og steke potetlomper på det ene bordet. Deigen hadde vi ferdig på forhånd. På det andre bordet satte vi ei skål med smaksprøver av potetlomper. Vi satte også fram ei skål med en potet av hver av de fire potetsortene som var ute i gangen. Dette gjorde vi for at folk skulle kunne gjette hvilke potetsorter som lå i skåla inne i stua. Om de greide dette, og samtidig laga ei potetlompe, så fikk de utdelt et «Potetlompe-mesterbevis». Mesterbeviset hadde potetlefseoppskriften vi brukte på baksiden. De minste slapp å gjette sortene og fikk mesterbeviset når de lagde potetlomper. 

         

Smaksprøver og ulike potetsorter. Klarer du å gjette hva de enkelte heter? Foto: Kari Ryslett.

         

                                

Potetlompe-mesterbevis m. oppskrift. Foto: Eget

Litt historie 

På et stativ på gulvet inne i Røykstova hadde vi 4 plakater som omhandlet potetens historie, potetprestene, potetopptaking, potetferien, m.m. Det ble mye tekst og bilder, så det er ikke rom for å vise alt i dette innlegget. Men litt om potetens historie er jeg nødt til å ta med i en matkultur-blogg. Og ikke minst som et eksempel på hvor fine plakatene våre ble, - ikke sant?  

 

 

Forberedelser og erfaringer

Innkjøp, tekster og plakater

Jeg bor på Nordmøre mens Kristin bor i Ørsta. På grunn av avstanden mellom oss, samt Kristins nærhet til høgskolen, ble vi enige om at Kristin skulle ta seg av innkjøp av ingredienser til potetlompene og koking av poteter før selve arrangementet. Selv skulle jeg lese meg opp og produsere tekstene til plakatene, mens Kristin skulle redigere og lage plakatene på et eget "plakat-program" som hun har. Jeg lette også fram bilder vi kunne bruke på plakatene. Teksten til mesterbeviset og oppskriften (bak) skrev jeg, mens Kristin redigerte og laget mesterbeviset. Kari Ryslett, som er fagansvarlig for Matkultur på HVO, skrev ut plakatene og mesterbevisene for oss.  

Det ble noen intense dager med "pløying" av pensum for min del, der jeg fant ut at det som står om poteten er spredt i hele pensum, og noe ufullstendig. Det ble derfor en stor jobb å sammenfatte det jeg fant og tette noen "hull" med litt tekst fra andre kilder enn pensum. Da vi også ville ha med noe om ulike potetsorter, bruk, m.m., og Kristin hadde en bedre oversikt over dette enn meg, så tok hun derfor jobben med å lage tekstene til de to plakatene ute i gangen som omhandlet disse temaene. 

Sett i ettertid kunne vi kanskje utelatt et par av temaene og kortet ned noe tekst på plakatene? Med 6 plakater kunne det bli mye tekst å fordøye, selv om vi også hadde med bilder. Uansett så var planen å formidle noen korte trekk i historien muntlig under potetlompe-bakingen. Noe som viste seg å falle litt bort da det ble mer hektisk på museumsdagen enn antatt. 

Potetlomper / potetkaker - oppskrift (Matprat, u.å.)

Ingredienser:

1 kg melen potet, f.eks. Beate, Kerrs Pink, Pimpernel el. mandelpotet

1 ts salt

1,5 dl hvetemel + mel til utbaking

1 dl siktet rugmel

Slik gjør du:

1. Kok poteter med skallet på. Skrell dem etter koking.

2. Mos potetene sammen med salt. 

3. Bland inn hvetemel og rugmel. Ikke bruk mer mel enn nødvendig. Lompene blir harde med for mye mel. 

4. Del opp i 12-14 emner, og kjevle dem ut til runde leiver, ca. 20 cm. i diameter. 

5. Stek lompene i tørr stekepanne eller takke til de er lyse, men med brune flekker. Legg lompene oppå hverandre og dekk med et håndkle e.l. slik at de holder seg myke og gode. 

Potetlompene kan serveres på samme måte som potetlefser. 

Potetlomper – laging av deig og prøvesteking

Vi prøvde oppskriften på potetlomper hjemme hver for oss. Jeg brukte Mandelpotet, som er en melen potet. Jeg fulgte oppskriften og blandet ingrediensene i en foodprosessor. Deigen ble litt klissete, så jeg tilsatte litt mer mel enn det som stod i oppskriften. Lompene ble gode på smak, så jeg var fornøyd med resultatet.

På selve museumsdagen den 21. sept., så treftes jeg og Kristin på høgskolen kl. 10.00 for å forberede oss før vi skulle dra til Haualeitet i 12-tiden. Kristin hadde kokt 5 kg. poteter på forhånd, slik at nå var det bare å renske potetene og lage deigen. Potetene var av en blanding av melne, halvfaste og faste poteter. Det var de samme sortene som vi hadde i utstillinga. Vi blandet de oppmålte ingrediensene i en kjøkkenmaskin og rørte forsiktig, men deigen ble veldig klissete. Litt mer mel hadde gjort seg. Men i stedet for å ha i mer mel så formet vi deigen som små «boller» med skje, og som ble lagt i flere fat som vi tok med oss. Så når gjestene skulle kjevle ut sine "boller" som de fikk utdelt, kunne de blande inn mer mel selv. Dette gikk stort sett bra, men er deigen like bløt en annen gang vil jeg ha mer mel i deigen før jeg kjevler den ut. Og så er det sikkert lurt å bare bruke melne poteter slik det står i oppskriften? Jeg synes lompene ble gode på smak, og det samme ga gjestene uttrykk for. De ble spist med smør og sukker på. 

Vi lager deig på HVO 21. sept. Foto: Kristin W.

Prøvesteking av potetlomper på HVO. Foto: Kristin W.

 

Snipp, snapp, snute .. 

Erfaringen med dagen på Volda Bygdatun var alt i alt god. Det var mange hyggelige og "vitebegjærlige" folk innom, til tross for dårlig vær. Vi fikk det så hektisk i fra starten av at vi glemte å ta bilder av plakatene i utstillingen vår. Jeg håper fortsatt dere får et godt inntrykk av formidlingen og arbeidet vi gjorde. Særlig populært ble det med mesterbevis blant små og store. Hadde vi ønsket en større læringseffekt, kunne vi ha lagt til noen spørsmål der gjestene hadde funnet svarene i plakatene, som en "quiz". Men dagen skulle være avslappende for de besøkende og utfordringen med å gjette potetsorter skulle føles som en lek. Så jeg er godt fornøyd med at vi ikke la lista høyere slik at de som ville fikk med et "Potetlompe-mesterbevis" hjem som minne fra dagen. 

Jeg har også lært at man aldri kan være godt nok forberedt. Vi glemte å ta med både ei ekstra penn (2 kan være lurt når den ene ikke virker), tape til å henge opp plakatene og søppelsekker. Men det er da det er godt det er velvillige fagansvarlige og frivillige til stede og hjelper oss om vi mangler noe, slik som vi opplevde på Haualeitet den 21. september. Mange takk rettes til Erik, Kari og de frivillige på Volda Bygdetun. Og en stor takk til Kristin for godt samarbeid. Vel blåst! 

Referanser 

Høgskulen i Volda (u.å.), Forskningsdagane 2025. Hentet 27.09.2025 fra https://www.hivolda.no/forsking-og-utvikling-0/forsking-ved-hvo/forskingsdagane/forskingsdagane-2025

Matprat (u.å.), Potetlomper. Hentet 06.09.2025 fra https://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/potetlomper/ 

Volda kommune (u.å.), Kommunedelplan for kulturminne i Volda kommune 2017-2021. Hentet 27.09.2025 fra https://www.volda.kommune.no/_f/p39/i746f3d5b-ccfa-42b6-8e0c-9bbd82bf703f/kommunedelplan-for-kulturminne.pdf

Kilder til plakat 

Bugge, Annichen Bahr (2023): Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm Akademisk.

Holtet, Einar Kr.; Grindeland, John Magne; Hovde, Kjell-Olav; Simonsen, Marit M.: Potet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.09.2025 fra https://snl.no/potet

Kantefølflak (u.å.); "Slik kom poteten til Norge." Hentet 15.09.2025 fra https://kantefolflak.no/nb/slik-kom-poteten-til-norge

Sandvik, Hilde (25.11.2015): Da poteten kom til Norge i Norgeshistorie på norgeshistorie.no. Hentet 15.09.2025 fra https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/1305-da-poteten-kom-til-norge.html

Siverts, Henning; Opsvik, Tor: Inkariket i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14.09. 2025 fra https://snl.no/Inkariket